Du er ikke syk – det sitter bare i hodet

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Kan vi tenke oss friske?

Legen og forskeren Carmine Pariante belyser dette spørsmålet i et intervju i the Guardian (se referanse listen). Pariante sin forskning på molekylært og cellulært nivå viser hvordan det vi kaller «psykologisk» og «sosialt» innvirker på eller har sitt samsvar i det vi kaller «biologisk». Dette har jo yogier visst i alle år, og derfor er meditasjon like viktig som den fysiske yoga-praksisen. Sjelen og kroppen er ett og samme, og de påvirker hverandre. Dette er veldig viktig kunnskap, dessverre er den ganske ny innen det medisinske feltet og under utdannelsen til å bli lege her i Norge lærer man veldig lite/ingenting om denne sammenhengen. Men, flere og flere begynner heldigvis å få øynene opp.

Det er altfor mange som strever med utmattelse, kroniske smerter ol. som har blitt og blir møtt med en holdning om at «det sitter i hodet» i sitt møte med helsevesenet. Men, kan «hodet» allikevel ha noe å si for tilfriskning? Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Og det er det Pariante også har kommet frem til med sin forskning.

Ved Hearth Math institute har de også forsket på sammenhengen mellom tanker, følelser og kropp. Visste du at hjertet ditt har sin egen lille hjerne (ansamling av nerver) som kommuniserer til hjernen din og at det faktisk går flere signaler fra hjertet til hjernen enn det gjør fra hjernen til hjertet?

Stress, som vi har snakket om i tidligere blogginnlegg, er kroppens og hjernens respons på det som oppfattes som fare. Men, stress kan også defineres som summen av påkjenninger kroppen påføres som et resultat av hverdagens mas og kjas, press og stress. Plutselige endringer i jobb, relasjoner ol., sykdom, skade, traumer og livsstilsendringer er vanlige årsaker til stress. Men, det er oftest måten vi responderer på det emosjonelle presset og stresset vi opplever fra hverdagens tjas og mas, stå i kø, for mange e-mail eller gjøremål, ol., som gjør mest skade.

 

Hvordan påvirker stress helsen din?

Stress påvirker oss både fysisk, mentalt og emosjonelt. Ifølge American Institute of Stress, er rundt 90% av alle helse-problemer relatert til stress. For mye stress kan føre til og forverre mange helse-problemer som hjerte-sykdom, høyt blodtrykk, slag, depresjon, angst og søvn-forstyrrelser.

 

Hvor stresset er du?

Alle responderer på stress ulikt. Ta denne raske testen for å se om du opplever stress i ditt liv. Det du haker av for vil vise deg hvor mye stress påvirker ditt liv.

  • Jeg føler meg veldig trøtt eller sliten
  • Jeg er ofte nervøs, bekymret eller deprimert
  • Jeg har søvn-problemer
  • Jeg har ofte hodepine eller andre vondter og smerte
  • Jeg bekymrer meg for jobben, økonomi, relasjoner

 

Hva kan du gjøre med det?

Det første er å forstå hvordan stress funker. Det er ikke selve situasjonene eller hendelsene som gjør mest skade, men hvordan du responderer på dem. Mer presist, det er hvordan du føler om situasjonene som bestemmer om du er stresset.

Emosjoner/følelser har en kraftfull påvirkning på kroppen vår. Positive følelser som å sette pris på, være takknemlig, omsorg og kjærlighet føles ikke bare bra, men er faktisk bra for deg. De hjelper kroppens systemer med å samarbeide bedre og i selve jobben de gjør, akkurat som en vel-trimmet bil. Forskning på the Hearth Math institute har vist at når du bestemmer deg får å endre til en positiv følelse, endrer hjerterytmen seg umiddelbart. Denne endringen i hjerterytme, hjerterate-variabiliteten (HRV), danner en kaskade av nevrologiske, hormonelle og biokjemiske hendelser som er gunstige for hele kroppen. Effektene er både umiddelbare og langvarige.

Hva skjer?

Når du er stresset er ikke kroppen din i «synk» lenger. Negative, drenerende følelser vi kan kjenne på når vi er stresset, som for eksempel sinne, frustrasjon, engstelse/redsel og bekymring skaper ubalanse i nervesystemet og urytmisk hjerte-frekvens (HRV). I motsetning vil positive, regenererende følelser som glede, takknemlighet, omsorg og vennlighet som skaper harmonisk hjerterytme (HRV) og balanserer nervesystemet. Andre kroppslige funksjoner balanseres også. Denne prosessen kaller forskere «coherence», som på norsk kan oversettes til «bedre sammenheng» eller «koherens». Fordi koherens fører til økt mental klarhet, kreativitet og bedre problem-løsnings evner, blir det lettere å finne løsninger og gode måter å håndtere stressfulle situasjoner på.

 

Er det bare å slutte å tenke negative tanker?

Dette betyr ikke at du skal stoppe negative tanker fra å komme og at du mislykkes dersom du ikke får til å stoppe de negative tankene. Dette er et viktig prinsipp fra meditasjon. Det handler først og fremst om å akseptere alle tanker, både positive, nøytrale og negative og se på alle de ulike tankene som tanker – rett og slett bare tanker. Men, når det er sagt. Dersom din tendens, ditt «emosjonelle grunn-nivå», er å fokusere på det negative, på stresset og du vet at du har et høyt stressnivå, og føler deg tappet, så trenger du å hjelpe kroppen din og nervesystemet ditt over i en ny balanse, en ny emosjonell likevekt. Hjernen søker nemlig det den kjenner og ønsker alltid å opprettholde likevekt (bare se til vekt-nedgang, det er ikke selve vektnedgangen som er vanskelig, det er det å holde vekten). Hjernen er som en lommelykt som søker etter det som er negativt («fare»).

Forskning og erfaring fra meditasjon og mindfulness viser at det å øve på takknemlighet øker koherens, bedrer hjerterytmen, aktiverer og balanserer nervesystemet slik at du opplever å ha energi, være glad og tilfreds. Vi må rett og slett trene på å flytte fokus til det som er positivt og bra i livet vårt, det som gjør oss glad, takknemlig, tilfreds, rolig, balansert, kreativ etc. Da vil hjernen etter hvert bli bedre og bedre på å oppdage det som styrker deg og gir deg energi, og du vil over tid velge mer og mer av dette, og fokusere og se mer og mer av dette i livet ditt. På den måten endres kroppens og nervesystemets likevekt seg etter hvert.

Figur 1. Nerve og hormonsystemet respons på «negative» vs. «positive» tanker

Ref. HearthMath institute, Depletion to renewal plan

Det vi leser fra denne figuren er at vi har «negative» tanker som kan drenere oss og gjøre at vi føler oss tomme, deppa, apatiske, dette fører til en nedregulering i nervesystemet (parasympatikus) og utsondring av hormonet Kortisol som vi blant annet forbinder med stress. Andre «negative» tanker kan gi oss masse energi og gjøre at vi blir sinte eller engstelige (angst, der panikkangst har spesielt høy energi), fører til en aktivering av nervesystemet (sympatikus) og igjen utskillelse av blant annet kortisol, eller noe midt imellom der vi kjenner på frustrasjon og avsky. På motsatt side har vi de «positive» tankene som kan føre til en aktivering av parasympatikus (nedregulering av aktivering) som gjør at vi føler oss rolige, takknemlige, tilfredse ol., en aktivering av sympatikus som gir oss masse energi, kick, lykke ol., eller en mellomting der vi kjenner på kjærlighet, sette pris på, nærhet, og utskillelsen av DHEA, oxytocin (kjærlighets og tilknytningshormonet) mm.

 

Det krever sin kvinne og sin mann

Dersom du har det vanskelig i livet ditt, kanskje du er syk og har vært det over lang tid, du bærer på traumer som påvirker deg, du er deprimert eller strever med angst. Da bør du ikke gå i gang med å prøve å endre din likevekt alene, da er det lurt å søke profesjonell hjelp hos f.eks. en psykolog med etterutdannelse i mindfullness eller meditasjon, slik at du kan sparre med og få støtte når du går inn i disse prosessene. Etter hvert anbefaler vi å begynne med yoga eller meditasjon, og gjerne med støtte fra en MediYoga terapeut. I og med stress og/eller sykdom påvirker den fysiske kroppen, må du ikke glemme å bygge den opp samtidig som du jobber med å endre ditt «mindset». Pust og bevegelse ikke bare bygger opp og styrker din fysiske kropp, men de bidrar også til denne nye balansen du ønsker å oppnå. Pusten er broen mellom kropp og sinn, slik at det å lære å puste riktig er ikke bare viktig for helsen din, men det er også et godt verktøy å ha med seg i hverdagen.

 

Tenk deg frisk?

Pariante’s forskning har vist at vi ikke nødvendigvis kan «tenke oss friske», men vi kan støtte kroppen i sin tilfriskningsprosess ved å bevisst bruke tankene våre til å endre energi nivå og balansen i nerve og hormonsystemet. Et godt sted å begynne er med å øve på å kjenne på glede, vennlighet, ro, takknemlighet eller andre styrkende følelser, dette balanserer hjerterytmen din, nemlig.

 

Øvelse for å balansere hjerterytmen

Sett deg til rette på en stol. Legg hendene på hjertet-området ditt. Ta noen dype, rolige pust helt ned i magen, inn nesen og ut munnen. Med utpusten slapper du av og gir slipp på spenninger i kroppen. Pust deretter gjennom nesen (det bidrar til å balansere nervesystemet nemlig). Vend så oppmerksomheten til hjertet ditt og pust rolig og i en jevn flyt inn og ut gjennom hjertet. Hent så frem mentalt, et minne el.l noe eller noen du er takknemlig for og la den følelsen få vokse seg større og større. Sitt slik en liten stund; pust rolig inn og ut gjennom hjertet og kjenn på følelsen av takknemlighet.

Er det vanskelig å kjenne på noe du er takknemlig for? Da skal du heller begynne med å tenke på noe som enten gjør deg glad, rolig, fornøyd el.l. – noe positivt. Det er jo slik at dersom man har det vanskelig i livet sitt, så er det ikke alltid like lett å kjenne på takknemlighet. Og det er helt ok og helt normalt! Husk det! Det er som en muskel som har vært ubrukt i mange år, du må bruke litt tid på å aktivere den før du kan begynne å utvikle størrelsen på den. Så begynn med noe som er lett for deg å få tak i og kjenne på. Etter hvert vil du oppleve å kunne tenke på takknemlighet. Takknemlighet er nemlig det som gir størst effekt på hjerterytmen, men, glede, ro, vennlighet ol. gir også effekt og det aktiverer nervesystemet slik at du over tid lettere vil kunne kjenne på takknemlighet.

 

I lys og kjærlighet, Anne Siri, YogaHaven

Ta kontakt dersom du har spørsmål eller har lyst til å begynne med yoga eller meditasjon.

 

Referanser

Artikkel i the Guardian om Carmine Pariante’s forskning: https://www.theguardian.com/commentisfree/2021/apr/27/long-covid-psychology-treat-body-brain?utm_term=Autofeed&CMP=twt_gu&utm_medium&utm_source=Twitter&fbclid=IwAR2jvKU8AeWl1Sx9PzZ0YWOpMVIfMS3zkKxCITNQlP8OHSdeo4GfRtsG6OE#Echobox=1619530156

HearthMath LLC, https://www.heartmath.com/science/

Meld deg på vårt nyhetsbrev
Få inspirasjon, tilbud og nyheter om våre yoga og pilates kurs, workshops, Gongbad, massasje / kroppsbehandlinger! Du kan melde deg av når som helst.
YogaHaven AS
© 2021 Yogahaven - Levert av Weinvent

Bli medlem

Få ubegrenset tilgang til alle klasser